Hilsen fra styreleder i støtteforeningen

12.04.2023

Hei! Karianne fra Støtteforeningen til Sennepsfrøskolen her. Jeg har vært den nye styreleder i foreningen siden 07. februar i år, og ønsker å hilse på deg som leser dette, enten du var tilstede på årsmøtet da nytt styre ble valgt, eller du ikke har fått med deg endringen i styret enda!

Som styreleder i Støtteforeningen er jeg ansvarlig for å lede arbeidet med å samle inn midler til å støtte Sennepsfrøskolens arbeid, i tett samarbeid med Gro Smørdal, Judit Nordanger, og Bernt Pedersen, samt Sigrun Skjæveland som fortsetter som "senior rådgiver" til styret. 

Sennepsfrøskolen har som mål å gi utdanning til vanskeligstilte barn og ungdom nord i Antsirabe, og jeg er ydmyk og engasjert overfor oppgaven jeg står overfor med å lede fortsettelsen av dette arbeidet som allerede har gjort en så stor forskjell i så mange barns liv.

Vi snakker om 12 500 barn som kommer fra svært utsatte bakgrunner siden 1994, som går på en skole der eksamensresultatene er blant de beste i landet!

Jeg ønsker å presentere meg selv, min bakgrunn og mitt forhold til skolen og Madagaskar litt nærmere i denne posten. 

Jeg er misjonærbarn og har bodd på Madagaskar i nesten 9 år til sammen, og snakker gassisk og fransk rimelig greit. Med foreldre som har vært sentrale i støtteforeningens arbeid siden skolens oppstart i 1994, har jeg nesten fått skoleprosjektet "inn med morsmelka". 

Riktigere blir det kanskje å si at jeg har lang erfaring som flue på veggen, både på den norske og den gassiske siden av denne organisasjonen. Jeg har bidratt med kommunikasjonsarbeidet til Sennepsfrøskolen siden 2015, og har god forståelse for hvilken oppgave jeg har takket ja til - både for hva som kreves av dette vervet, hvor unik denne skolen faktisk er, og hvor heldig jeg og vi i styret er som får lov å engasjere oss i dette prosjektet.

Jeg kjenner rektor Noro og familien godt, og jeg har vært så heldig å leie en liten leilighet i huset deres i ett år. Dere vet det daglige skolemåltidet elevene får? Det serveres i bakgården til Noro, og jeg trengte ikke vekkerklokke det året jeg bodde der. 

Vi kaller det riktignok "lunsj" - men når 600 elever skal serveres på organisert vis gjennom skoledagen, begynner første pulje kl. 08:30, med allsang av full styrke.

Uansett.

Noen husker kanskje Kilonga Søm og Solidaritet, en liten, sosial bedrift jeg drev på Antsirabe fra 2016 til Covid-19 satte kroken på døra for systua mi som på det meste gav arbeid til 10 gassiske kvinner. 

Der ble norske bunader brodert på oppdrag for husflidforretninger og privatkunder i Norge. Planen var at vi skulle gå i overskudd, og at dette overskuddet skulle bidra til at Sennepsfrøskolen skulle få stødigere finansielle bein å stå på i fremtiden.

Slik gikk det dessverre ikke. 

Men jeg kom ut av gründereventyret med fornyet overbevisning om at jeg ville fortsette å bruke tiden min på å støtte Sennespfrøskolens arbeid. Jeg er  lidenskapelig opptatt av å støtte utdanning og arbeide for en bedre fremtid for barn og unge i sårbare samfunn, og har en sterk forpliktelse til å sikre at Støtteforeningen skal kunne fortsette å oppfylle sitt viktige oppdrag.

Bildet øverst i denne artikkelen er av meg og rektor Noro, foran skoleporten fredag 21. mars 2022. En lapp er så vidt synlig oppe til høyre i bildet med beskjed til elever og foreldre at barna ikke får lov til å møte opp på skolen fra og med mandagen etter på grunn av Covid-19.

På bildet er Noro i telefonen. Hun har det travelt med å planlegge nedstenging av skolen og organiserere lærernes respons på pandemien vi til nå har fulgt på avstand og som vi bare har ventet på skal komme til Madagaskar.

Hvordan skal det gå med de nesten 600 sårbare elevene som fra i morgen møter stengte skoledører, som kommer fra hjem med dårlig kunnskap om hygiene og smitteverntiltak, og som ikke kan følge med på myndigheters anbefalinger fordi de ikke har TV eller radio? 

Hvordan skal de få sitt daglige måltid næringsrik mat, nå som dørene til skolen må stenges på ubestemt tid?

Jeg har et munnbind hengende over det ene øret, og tar det av for selfie-anledningen. Rett etter bildet ble tatt, skyndet vi oss hvert til vårt. Noro for å organisere logistikken rundt kriserespons og matutdeling, jeg for å følge etter førsteklasselærer Madame Tiana og filme hvordan hun går fra dør til dør til elevene sine med formaning om forbud mot forsamlinger, håndvask, og hvilket klokkeslett barna skal møte opp for å få matrasjoner med seg hjem de neste dagene.

Du kan se filmen under her.

Takk for at du støtter Sennepsfrøskolen, og vi ser frem til å holde deg oppdatert på arbeidet vårt!


Vennlig hilsen 

Karianne Skjæveland
Styreleder i Støtteforening for Skoler på Madagaskar